center>
Svak, det var akkurat det jeg var... Jeg, som aldri har grått på skolen før, aldri ikke i løpet av alle skoleårene jeg har gått, ikke en eneste gang, bortsett fra idag ... Jeg brøt sammen i tårer når læreren min begynte og lese opp fra avisen om Utøya, hun leste en tekst fra adressavisa. Skal prøve og forklare så godt jeg klarer, men det kan bli vansklig for dere og forstå. Det var en far som hadde mistet sønnen sin, den sønnen var kjæresten til ene venninen min.
Og han (faren) hadde skrevet ett innlegg om Anders B. Breivik, og han beskrev hvor ille avisen var og at det bare var Anders sin egen feil det han gjorde, og det var det jo! Jeg kjente tårene bare presset på, prøvde og holde de inne, klarte det også, mens hun leste. Hun hadde sett at jeg ble så lei meg så hun kom bort til meg å sa at jeg kunne gå ut av klasserommet for og få litt luft og sånn.
Hun var svært forståelsessfull og lot meg sette meg innpå ett rom alene for og få gråte litt og slippe at alle ser på meg. Hun spurt mye om jeg ville ha noe, ringe noen, ha noen der, men jeg svarte nei på alt. Jeg hater og føle meg som ett offer, hater at folk synes synd på meg, fordi de synes egentlig ikke det, de vil bare vite hvorfor jeg er så lei meg og prøøve og forstå, men det er umulig.
Trengte desperat noen og prate med, tenkte jeg skulle hente ****, men jeg kom bare til og føle meg dum som satt der og gråt og attpåtil skulle klare og forklare til han hvorfor jeg gråt.
Jeg tok meg sammen, vasket bort sminke sølet og gikk tilbake til klasserommet, så alle så på meg når jeg gikk inn, men alle var snille og ingen spurte, noe jeg er ufattelig glad for, for kunne ikke klart og forklare det uansett.
Når jeg gikk ut (for dette var på slutten av dagen og skulle hjem) var det ingen som visste at jeg hadde grått, vet ikke om folk så det, men det var værtfall ingen som kommenterte det. Jeg prøvde og smile og le som vanlig for og unngå spørsmål, tror jeg klarte det fint, jeg har ikke sagt det til noen bortsett fra dere som leser dette nå. Godt og få skrevet det ned, så er jeg sånn halvveis ferdig med det! Dette ble en lang tekst... ups, jaja, får ta med ett bilde da så blir dere glade :-)
Bildet beskriver utrolig hvordan dagen idag var... Tegnet av Ragnhild Sørløkk Aas!
TYCKS..?
NOEN SOM FAKTISK ORKA OG LES ALT?
  9 kommentarer på "Det svakeste leddet..."
// tusen takk for stemmen!
Leste alt jeg, du er kjempe flink til å skrive innlegg Emma ! < 3
awe, takk, du å snuppa :)) <3
lest alt ja, du e kjempe flink te å skriv! <3
15:54
hei!jeg heter Emma Linn Aunet og er 15 år gammel :-) jeg elsker kommentarer og venneforespørsler :-. center>
Designet er laget av Katrine.
URL: http://ccamillabr.blogg.no